Category: Økonomi

Luksusfeller

Luksusfellen er et program som jeg ikke helt vet om jeg liker eller ikke. Det er noe med dette å brette ut hele sin økonomi for den ganske nasjon som byr meg i mot, men samtidig så vet jeg jo at det er mange skjermkåte mennesker der ute som vil gjøre nesten hva som helst for å havne i TV-ruta, og om de burde ha vært beskyttet mot seg selv eller ikke skal jeg kanskje ikke uttale meg om, men det får da vel være opp til hver enkelt.

Økonomi er et sårt tema for mange og det å ikke ha penger eller det å ikke kunne håndtere økonomien på noen god måte er utvilsomt noe som kan stikke dypt i mange. Luksusfellen er naturligvis et godt tiltak som kan hjelpe dem det gjelder, men det er et eller annet med det å lage underholdning av andre menneskers elendighet som jeg ikke helt føler meg komfortabel med. Programmet eksisterer også i Sverige og det er naturligvis like ille der når det kommer til enkelmenneskers håndtering av egen økonomi. Følger du linken får du vite litt om akkurat det, men jeg er ikke helt ferdig med mine tanker om dette programmet.

Vel, du får hjelp, og det er naturligvis bra. Du får også brettet ut alle dine forbruksvaner på TV, og du får vite nøyaktig hvor udugelig du er! Jeg skjønner naturligvis at det er mange der ute som har behov for økonomisk hjelp, men jeg kan ikke skjønne hvorfor de er villige til å la seg stå der og bli ydmyket i all offentlighet.

Jeg vet ikke altså, men det er noe med dette å knekke ned folk i all offentlighet som jeg ikke liker, men det er nå engang slik at det er frivillig å stille opp i programmet – så de får vel kanskje som fortjent.

Hvorfor finnes forbrukslån?

Godt spørsmål, muligens, og med tanke på rentene som er betydelig høyere enn på vanlige lån kan det kanskje være greit å si noen ord om akkurat dette.

Hvorfor skulle man ha lyst eller behov for å ta opp et forbrukslån? Ja, det er altså det jeg skal forsøke å svare på i denne artikkelen uten at jeg skal påberope meg noen slags form for ekspertise på feltet, men jeg har allikevel noen teorier om hvorfor disse lånene er så populære.

De største forbrukslånene man får tak i på markedet i Norge i dag ligger på 500.000 kroner, og det har altså vært en økning der i løpet av de siste årene. Kort fortalt er det slik at det i mange tilfeller vil være enklere og mer praktisk å søke om et forbrukslån fremfor å gå i banken og be om et vanlig lån. Forbrukslånet innvilges fort, hvis man kvalifiserer til å få et slikt da, og dette gjør at du kan ha pengene tilgjengelig i løpet av maksimalt et par dager. Dette betyr at om du må ha en reparasjon på bilen din eller du er nødt til å betale en høy tannlegeregning, for å nevne noe, så har du muligheten til å gjøre dette med et forbrukslån. De kan nemlig brukes til hva som helst. Årsaken til at man bruker et slikt lån fremfor kredittkortet sier seg selv: man får lavere renter over tid. Betaler man tilbake før det er gått 50 dager vil et kredittkort være det aller beste.

Det er heller ikke slik at det er alle som kan få lån til det de behøver i en bank ettersom de kanskje ikke har noen sikkerhet å stille med, og som derfor kun har forbrukslånet som den siste utveien til å få låne seg penger som de har behov for.

Verre enn dette tror jeg rett og slett ikke det er, men det trenger for all del ikke å bety at jeg har rett. Hvis du er ute etter et slikt lån vil jeg anbefale å bruke en megler slik at du får det produktet som er så billig som mulig.

Uten sikkerhet… hva betyr det?

Når man skal låne penger så kan man gjøre det på to måter: med sikkerhet eller uten sikkerhet. To enkle begreper som høres relativt like ut, men som har to vidt forskjellige utgangspunkter for deg som lånekunde.

Det dreier seg kort og godt om hva du kan tilby banken som kunde og hva banken kan tilby deg som lånetilbyder, og de to-tre ordene vi refererer til betyr innebærer samtidig to helt ulike rentenivåer – og dette er naturligvis noe alle er, og i hvert fall burde, være klar over!

Men folk klager og er ‘sjokkerte’ over hvor høye rentene på lån uten sikkerhet faktisk er, men da er jeg nesten nødt til å si: helt seriøst? Tenk deg at du skulle lånt ut penger til en helt ukjent person og at du hadde to forskjellige valg: et lån på 200.000 kroner uten sikkerhet, og et lån på 200.000 kroner med sikkerhet. Begge deler er lån som er helt vanlige i dag, men da må man samtidig spørre seg: hvilket av disse lånene ville du som tilbyder følt deg mest komfortabel med?

Jo, etter alle solemerker vil et lån med sikkerhet være det tryggeste for deg ettersom du da har en garanti for å få pengene tilbake. En sikkerhet på 200.000 kroner kan for eksempel gis gjennom en bil, en båt, et hus etc. Når du som lånegiver har den tryggheten i bakhånd har du naturligvis sjansen til å tilby et lån som har forholdsvis lave renter.

Hva med et lån uten sikkerhet? Personen du låner ut penger til ønsker et lån på 200.000 kroner men vil ha et lån uten sikkerhet. ‘Javel’, sier du, ‘men da må du betale betydelig høyere renter enn hva du ellers ville gjort, ettersom vi ikke har en sikkerhet for pengene som lånes ut’.

Det er et forholdsvis enkelt begrep, egentlig, og rett og slett nokså logisk. Vil du låne penger uten å stille sikkerhet for lånet så vil det koste deg mer! Ingenting å bli overrasket over der, for å si det slik.

Hjemmespekulering

Pussig overskrift eller hva? Du skjønner kanskje hvor jeg vil hen, og jeg har skrevet om dette tidligere. Moralsk forkastelig vil kanskje mange mene, men cfdhandel er altså så spennende at jeg simpelthen er nødt til å bringe dette frem igjen. Hvorfor skal man kunne tjene penger på å spekulere i hvordan aksjer og valutaer bevege seg uten å eie en eneste aksje selv? Nei, det er vel ikke godt å si, men når nå markedet engang er slik som det er så ser jeg ingen feil i å benytte seg av de mulighetene som måtte finnes.

Jeg kan faktisk i dag sitte hjemme i stuen og kjøre en giret handel og få avkastning på 40-50% i løpet av kun noen få minutter. Tro det eller ei, men det er faktisk fullt mulig, og har man satt inn litt penger i sving så sier det seg selv at dette kan bli grådig lukrativt i løpet av svært kort tid. Men ja, risikoen er jo helt avsindig og dette har utvilsomt ført til at jeg har gått på noen smeller av og til, men jeg har alltid klart å hente meg inn igjen. Med erfaring regner jeg med at jeg vil bli flinkere til å forutse markedene og plukke de riktige investeringene.

Det dukker opp gode muligheter nærmest hver dag og spesielt er det de finansielle tallene som slippes fra de forskjellige landene man må se opp for. Her er det gyldne tradingmuligheter og tar man rett på disse så vil man i løpet av kun kort tid skaffe seg saftige avkastninger som man kan nyte godt av. Følelsen av å se den riktige utviklingen på et diagram er latterlig herlig, og for de som virkelig spekulerer med de store summene må dette være et rush uten sidestykke – kanskje kommer jeg meg dit en gang?

I alle fall: jeg anbefaler deg som leser dette om å teste det, og spesielt hvis du er interessert i finans.

Nye aktører på finansmarkedet

Inneholder annonselenke mot Stkfinans.no


Finansmarkedet er en del av samfunnet som til stadighet er i bevegelse, og ikke bare bestandig til det positive. Det har Norge fått erfare det siste året etter en 40 år med bratt opptur. Det var kanskje på tide, vil noen si, men en bransje opplever stadig vekst: banknæringen.

Banknæringen har hatt gode vilkår ettersom lånebeløpene har steget konstant over mange år. Lavere renter har ført boligprisene i været og størrelsene på boliglånene like så. Men det er ikke bare de tradisjonelle lånene som for eksempel boliglån som vokser. Også forbrukslånene har fått bedre vilkår de senere årene, og også her har det vært en kraftig vekst den senere tiden. Antallet aktører slåss intens om kundene og med den lånevilligheten som er i Norge i dag kan man knapt heve noen øyenbryn over akkurat dét!

Mange forskjellige forbrukslåntilbud gir samtidig en svært uoversiktlig situasjon for kundene som vil benytte seg av disse lånene, og det kan bli vanskelig å manøvrere seg frem for å finne det tilbudet som passer best for den enkelte. Så hva er det beste du kan gjøre når du er ute etter et lån uten sikkerhet? Hva er den beste fremgangsmåten for å få et så billig lån som mulig. Du har i utgangspunktet to valg her: det ene er at du fyller ut en søknad i hver enkelt bank og sammenligner de svarene du får. Dette er både tidkrevende, kjedelig og bortkastet tid.

Bortkastet tid er det rett og slett fordi du har et annet alternativ som er mye bedre – (Representativt låneeksempel: eff.rente 17,89%, 65.000 o/5 år, etabl.geb. 900, totalt 96.030.). Når du kan sende inn én enkelt søknad og oppnå den samme effekten sier det seg selv hva det åpenbare valget burde gjøre. Følger du linken kommer du til STK Finans som tilbyr nettopp dette. Fyll ut en standardisert søknad og de sørger for å innhente tilbudene fra de forskjellige bankene. Det er til og med helt gratis og du sparer derfor enormt med tid og faktisk også en god del penger.

Verre er det ikke og vi applauderer slike initiativ.

Litt om kredittkort

Økonomisk opplysning er bestandig nyttig, men jeg skal glatt innrømme at jeg kanskje ikke er den beste til å formidle det. Imidlertid finnes det mange andre som er dyktige på det, og når man attpåtil kan få det servert i videoformat så er det jo ekstra lett å få det inn mellom ørene.

Kredittkort er jo som jeg har nevnt flere ganger tidligere veldig nyttige betalingskort, og det kan jo sikre deg mot mye rart som kan skje. Det som imidlertid ikke er morsomt med kortene er hvis du opplever å få galopperende regninger som du ikke klarer å håndtere. Refinansiering kan da være en løsning, og du kan gjerne benytte deg av forbrukslån for å håndtere problemet. Les mer om akkurat dette i artikkelen jeg linket til. Under ser du et par snutter om kredittkort og kanskje kan du lære deg noe nytt i dag!

Og en til…

Egenkapital til boligkjøpet

Regjeringen truer med å stramme inn skruen når det gjelder egenkapitalkravet til boliglån og nå kan det altså bli vanskeligere å få til for boligkjøpere.

Regjeringen har altså satt i gang et arbeid hvor de skal undersøke om det kan være fornuftig å være enda strengere med tanke på kravet på 15% egenkapital når man skal ta opp boliglån, og meningene har for å si det mildt vært delte. 15% egenkapital kan for mange unge mennesker være en høy terskel å komme seg over når de skal kjøpe bolig og for et hus på knappe 2 millioner kroner vil dette bety 300.000 kroner i oppsparte penger.

Oppfinnsomheten rundt dette med å skaffe seg penger er tildels stor og det er mange som har prøvd forskjellige løsninger. I mediene i fjor kom det blant annet frem en historie om en hun mann som hadde søkt om forbrukslån for å bruke dette til egenkapital, og dette hadde gjort slik at han hadde kommet i mål med kjøpet sitt.

Den eventuelle endringen i regelverket vil bety at bankene i langt mindre grad vil ha muligheten til å utøver skjønn overfor sine lånekunder og dette er en frihet de mener de bør ha. På den andre siden kan man jo si at rentene nå har vært lave lenge og at bankene kanskje har vært i overkant villige til å gi ut lån og at boligprisene som et resultat av dette har skutt i været. Èn ting er i alle fall sikkert: det er ikke enkelt å være førstegangs boligkjøper i Norge i 2015!

Hva som vil skje videre vil derfor bli spennende å se og utviklingen som kommer vil være avgjørende for mange. Har man ikke oppspart en solid dose penger eller har veldig snille foreldre som kan kausjonere for egenkapital-delen av lånet kan det bli vanskeligere for de unge å komme seg inn på det tøffe boligmarkedet.

Når vanskelige dager kommer

Nordmenn opplever gode tider i dag i forbindelse med lave boliglånsrenter. Dette fører til at vi har råd til å ta opp store boliglån og dette fører naturligvis til å priene på boliger stiger mye fra år til år. Økonomiske eksperter frykter imidlertid den dagen når rentene begynner å stige og mange mener at det bare er et spørsmål om tid.

Rentestigningen vil nok ikke komme verken i år eller til neste år, men at den vil komme i løpet av kanskje 3-4 år virker mange å være sikker på. Da er det betimelig å stille seg spørsmålet: hvor godt forberedt er vi på akkurat dette? Hvordan vil vi takle en stigning i boliglånsrenten på 2-3%?

Det høres kanskje ikke så dramatisk ut med en slik økning, men med et boliglån på 3-4 millioner kroner vil dette gi store utslag for privatøkonomien, og da gjelder det å ha en plan klar til dagen det inntreffer. At vi har lave renter i dag gjør at nordmenn har ekstra god råd i hverdagen. Spørsmålet er hva man bruker de ekstra pengene til. Går de til forbruk eller eller settes noe av dem til side på en bufferkonto?

I artikkelen som vi har lenket til kommer det frem at mange bruker forbrukslån til å dekke inn for store og ubehagelige regninger som kommer i vanskelige økonomiske tider, men dette vil naturligvis bare være brannslokking og man må selvsagt søke å ordne opp i økonomien på en annen og mer permanent måte.

Når du lever et liv basert på en inntekt er det ingen tvil om at det kan være vanskelig å omstille seg til tøffere tider. I en overgangsfase vil det derfor være viktig å ha en bufferkonto som man kan tære på? Hva skjer når de vanskelige tidene kommer og du plutselig mister jobben? Da bør du virkelig ha en konto med ekstra penger tilgjengelig og denne kontoen bør du begynne å spare til i dag!

Forberd deg på det verste nå mens du kan, og still sterkere den dagen når rentene skal opp.

Informasjonsportal om økonomi

Å finne en god informasjonsportal om økonomi er ikke bestandig det enkleste som finnes, og hovedproblemet er rett og slett at det som regel blir for komplisert for den vanlige mannen og kvinnen i gata. Dette har Redlinewb forsøkt å gjort noe med og på deres nettsider finner du mye god informasjon som er forklart på en måte som gjør at de aller fleste kan forstå det.

Når det gjelder temaer som omhandler økonomi er dette vanskelig å skrive om ettersom det i utgangspunktet krever en viss interesse og en viss forståelse for hvordan dette området fungerer. Hvis du har en liten interesse for privatøkonomi eller litt større økonomi så vil derfor informasjonen man finner om dette være stor, men som sagt ofte vanskelig forklart. Sakene du finner på dette nettstedet er ofte hentet fra nettsider som Hegnar og E24 men er forenklet kraft slik at både du og jeg kan forstå hva det dreier seg om. Inne på disse spesialist-avissidene brukes det ofte et teknisk språk som gjør at den gjengse nordmann fort faller av lasset og dette er naturligvis uheldig. Det burde være et mål for de store mediehusene å opplyse folk på en enkel og forståelig måte om økonomi ettersom dette blir en stadig viktigere og mer sammensatt del av våre liv.

I artikler som omhandler renter og boligpriser så skriver man ofte på en slik måte at man må ha en forkunnskap på disse temaene og det er det langt i fra alle som har. Derfor flyter vi egentlig bare med og satser på at alt skal løse seg for oss, selv om det er endringer i samfunnet som gjør at vi faktisk burde ta grep i forhold til egen økonomi.

Det et dette nettsider som RLW har forsøkt å gripe fatt i og dette synes jeg er veldig bra gjort. Jeg er i alle fall fast leser der og selv om man ikke publiserer nyheter der hver dag refererer man ofte til de viktigste som har innvirkning på husholdningene økonomiske hverdag. Fortsett med det gode arbeidet, og jeg skal fortsette å spre ordet!

Vanskeligere å få høye lån

Finanstilsynet har kommet på banen etter forespørsel fra finansminister Siv Jensen, og ministeren kom med spørsmål om tilsynet kunne komme med forslag som kan gjøre det vanskeligere å få høye lån samt dempe gjeldsveksten for husholdningene.

Tilsynet lot ikke svare vente lenge på seg og har kommet med en rekke forslag som nå er sendt ut på høring. Det viktigste som trekkes frem er at bankenes muligheter til å utøve skjønn er betydelig innstrammet og det betyr at de ikke kan ‘se an’ kundene og tilby dem lånebeløp som ligger over grensen på 85% av boligens verdi.

I forslaget ligger det også en grense på lån på maksimalt 85% av boligens verdi, og hvis man ønsker høyere beløp enn dette må men stille tilleggssikkerhet i eiendom. Dette betyr at det blir enda større krav om å skaffe seg egenkapital eller at man blir enda mer avhengig av rause foreldre. Alternativt vil nok mange kanskje benytte seg av muligheten til å finansiere egenkapitalkravet med andre typer lån, som for eksempel forbrukslån.

Man ønsker også å ha avdragsbetalinger på minimum 2,5% av lånets størrelse hvert år hvis man har en belåningsgrad som er på over 65% av boligens verdi. Dette vil for mange bety at det vil bli krav om større innbetalinger enn ved dagens regler, og det er ingen tvil om at boligmarkedet blir tøffere.

Målet vil dermed bli å dempe veksten i både boligprisene og gjeldsgraden i den norske befolkningen. Stresstesten som gjennomføres skal også skjerpes, og det betyr at man nå skal tåle en renteøkning på 6 prosent fremfor en økning på 5 prosent som er dagens krav.