Month: December 2014

Den store kredittgjelddebatten

På svært mange nettsider og nettaviser debatteres det heftig om den ‘forferdelige’ inkassogjelden som følger av forbrukslån og kredittkort, og andre dyre lån, og det skrives at en kvart million nordmenn har havnet i uføret og at de er svartelistet. Det innebærer at saker har gått til inkasso og at man da er avskåret fra ganske mye når det kommer til lån og økonomi. Blant annet får man ikke tegne abonnementstjenester som tv og telefoni.

Det store stridstemaet er altså om man kan legge skylden ene og alene på forbrukslånene og kredittkortene for dette, eller er det slik at også lånekundene har et ansvar her?

Naturligvis er det kundene som har hovedansvaret her. Det er fullstendig ansvarsfraskrivelse å hevde noe annet, og så får man heller ta diskusjonen om gebyrene til inkassobyråene i en separat diskusjon. Når man søker om et lån eller et kredittkort får man selvsagt presisert hvilke betingelser som gjelder, og med lån får man også en oversikt over hva de månedelige kostnadene vil bli. Ser man at dette blir for kostbart kan man enkelt og greit la være å ta opp et slikt lån, og heller finansiere sine ønsker på en annen måte – fortrinnsvis gjennom sparing.

Det handler altså om å være i stand til å betale sine regninger og deretter bruke pengene på det man eventuell måtte ha lyst til og ha råd til. Det går ikke an å ta opp lån og blåse pengene på forbruk for deretter å klage sin arme nød til myndigheter og god og hvermann fordi man ikke klarer å betale tilbake det man har lånt. Dette er basic økonomikunnskap, og hvis den oppvoksende generasjonen ikke har dette så man gudene vite hvordan det vil gå med dette landet. Dette er rett og slett urovekkende, og det er såpass alvorlig at man i aller høyeste grad må vurdere å få økonomiundervisning inn i barne- og ungdomsskolen.

Dette tror jeg er den riktige veien å gå, for det er ingen tvil om at forbrukslån og dets like er kommet for å bli – og det er de faktisk nødt til også.

Svenske funderinger

Svenskene lurer på mye rart, noe jeg fikk bekreftet da jeg var innom denne siden. Forfatteren der skriver at navnet gjør mye og det har han/hun jo naturligvis mye rett i. Det er snakk om forbrukslån i artikkelen jeg henviser til og at han/hun mener at det er et navn som er godt beskrivende i forhold til den svenske varianten – som etter sigende er blankolån eller privatlån.

Privatlån er i og for seg en rimelig grei beskrivelse av et produkt, men hva i himmelens navn er blankolån? Jeg må si meg enig i at den er litt uklar, i beste fall. Forbrukslån er jo veldig beskrivende ettersom det jo i praksis kan brukes til hva man vil, og bruker man lånte penger til akkurat dem man vil, så er det jo nettopp forbruk det kalles.

Boliglån, huslån, billån etc. er jo også meget beskrivende, og i så måte selvforklarende på en helt åpenbar måte.

Ja, vår svenske venn kunne ønske at de kunne bruke konsumlån oftere, men han sier at en liten side som dem neppe har noe å si i den store sammenhengen, og det spørs jo bare om skribenten ikke har rett i akkurat det.

Nei, det var nå bare en liten tanke en tidlig tirsdag morgen.